# Søketeknikker

Når du søker i akademiske databaser, er det en fordel å kjenne til noen grunnleggende søketeknikker. Her forklarer vi de mest brukte.

# Fritekstsøk

Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da matches søkeordene dine til referansens innhold, ofte på ord i tittel, sammendrag og emneord. Her er det viktig å finne rett nivå; ikke for spesifikt og ikke for generelt.

Eksempel

Om du gjør et fritekstsøk på ordet «mellomtrinnet» vil du få treff på dokumenter som har ordet «mellomtrinnet» i tittelen, sammendraget eller som emneord. Fordi ulike betegnelser kan bli brukt om det samme fenomenet, er det viktig å bruke flere søkeord. Ord som skole, barneskole, grunnskole osv. er alle synonymer som kan være brukt i en tekst om mellomtrinnet.

Alternativet til fritekstsøk er søk via kontrollert vokabular, såkalte emneordsøk

# Frasesøk

Dersom søkebegrepet ditt består av mer en ett ord, for eksempel tilpasset opplæring, må du markere det med anførselstegn når du søker: “tilpasset opplæring”. Du søker da på frasen tilpasset opplæring, og ikke tilpasset og opplæring som to separate ord.

# Trunkering

Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med ulike varianter av ordet. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (*). Barn* gir treff på barnet, barna, barneskole, barneskule, barnehage osv.

# Emneordssøk

Fagspesifikke databaser inneholder ofte emneordlister (også kalt tesaurus), med liste over standardiserte fagtermer som brukes for å beskrive innholdet i et dokument. Det er mulig å søke via disse emneordlistene. Når du søker på emneord via emneordlisten, får du treff på alle dokumenter som er merket med dette emneordet. For eksempel dokumenter i databasen som handler om skole, får emneordet skole selv om forfatteren har brukt andre termer (mellomtrinnet, skule, grunnskole osv.) Det kan lønne seg å finne de emneordene som dekker ditt temaområde. Innen helsefag er Medical Subject Headings (MeSH) den mest kjente emneordslisten, og den brukes i flere helsefaglige databaser.

# Kombiner søkeord

Video thumbnail

Når du har funnet alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med OG/AND, ELLER/OR, IKKE/NOT. Dette kalles å søke med boolske operatorer.

# Kombinasjon med AND

Dersom du velger å kombinere to søkeord med AND, får du bare treff på litteratur som omhandler begge ordene. Kombinasjoner med AND spisser søket, og bidrar til å begrense antall treff.

Eksempel: Søk på Diabetes AND Livskvalitet gir bare treff på litteratur som handler om både diabetes og livskvalitet.

# Kombinasjon med OR

Dersom du velger å kombinere to søkeord med OR, får du treff som inneholder det ene, det andre eller begge ordene. Kombinasjoner med OR utvider søket og gir deg flere treff. OR brukes som regel ved synonyme søkeord.

Eksempel: Søk på Diabetes OR Sukkersyke gir treff på diabetes, sukkersyke eller begge deler.

# Kombinasjon med NOT

Dersom du velger å kombinere to søkeord med NOT, får du treff på det ene ordet mens du utelater det som også handler om det andre søkeordet. Kombinasjoner med NOT kan utelate svært mange treff, så de bør brukes med varsomhet.

Eksempel: Søk på Diabetes NOT Svangerskaps-diabetes gir treff på diabetes mens det utelater alt som i tillegg handler om svangerskaps-diabetes.

# Bruk av søketabell

Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre begrepene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med ELLER, så kombineres alle treffene i de tre kolonnene med OG.

Denne framgangsmåten kan brukes på de aller fleste prosjekter.

Problemstilling: «Hvordan har globaliseringen påvirket sosiale ulikheter innenfor utdanningssystemet?»

Globalisering

OR

Globalisation

OR

Globalization

OR

«Global approach*»

AND

Inequalit*

OR

Inequit*

OR

«Equal opportunit*»

AND

Utdanning*

OR

Skole*

OR

Education*

OR

School*

Vil du prøve selv? Trykk her og fyll inn med dine egne søkeord.

# Siteringssøk

Noen databaser og søkeverktøy, f. eks. Web of Science og Google Scholar, gir informasjon om siteringer. Det vil si hvor mange og hvem som har brukt ett gitt dokument i sin referanseliste. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken «Cited by» i Google Scholar, får du opp en liste med siteringer. En slik liste kan brukes til å løfte fram sentrale dokumenter og nøkkelforfattere.

# Let i referanselister

Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til annen, aktuell litteratur som du kan bruke.

Bygg inn
<iframe
  src="https://sokogskriv.no/soking/soketeknikker.html"
  width="900" height="600" style="overflow: hidden;" />
Oppdatert: 29. juni 2022