Ofte stilte spørsmål

Denne siden er under utarbeidelse. Flere spørsmål og svar kommer.

Kildebruk og akademisk skriving

Hva er DOI?

DOI står for digital object identifier, og er et unikt nummer som brukes for å identifisere elektroniske dokumenter. Når du skal referere til en elektronisk artikkel, bør du bruke DOI dersom dette finnes. DOI er mer stabilt enn en URL, og vil vise til riktig dokument selv om plasseringen på nett endrer seg.

Tips

Som oftest finner du DOI-nummeret øverst eller nederst på framsiden av artikkelen, eller i trefflista i databasen.

Eksempel på DOI-nummer: 10.1177/1090198109343895

Når du skriver en referanse som har DOI-nummer, må du legge til https://doi.org/  foran nummeret.

Hva er en fagfellevurdert artikkel (peer review)?

Mer om dette:

Du finner svar på spørsmålet her

Hvordan kan kunstig intelligens (f.eks ChatGPT) brukes?

Verktøy som bruker kunstig intelligens

Kunstig intelligens brukes i verktøy for skriving, søking, studieteknikk med mer. Norsk lovverk er ikke tilpasset den nye virkeligheten, og verktøyene er i en svært rask utvikling slik at det er vanskelig å utarbeide retningslinjer. Søk & Skriv-redaksjonen gir ingen egne anbefalinger, men formidler de retningslinjene som kommer fra sektoren.

Referansestilen APA har laget en anbefaling for hvordan man kan vise til KI-genererte tekster som ChatGPT dersom man har anledning til å bruke det.

Det er viktig å huske på at tekster som leveres inn til vurdering, eksamen o.l., skal være skrevet av deg. Dersom du bruker ChatGPT eller tilsvarende språkmodeller til å produsere ferdig tekst, vil dette kunne regnes som fusk.

ChatGPT kan likevel være nyttig for å støtte skriveprosesser og utvikle skrivekompetanse, spesielt for dem som skriver på sitt andre- eller tredjespråk og/eller har lese- og skrivevansker. Verktøyet blir nyttigere jo mer man lærer seg om å snakke (chatte) med det. Poenget er altså ikke å «få svar» eller ferdig tekst, men å bruke språkmodellen til å utvikle ideer skapt av deg, i et språk som gir god mening for en leser.

Her er et eksempel på hvordan du kan jobbe

• Be chatboten om å skrive om mindre deler av teksten din til et lettere/mer direkte/klarere språk.

• Be den så om å forklare hva den gjorde (for eksempel, på hvilken måte er den nye teksten lettere/klarere osv.). Forklaringen vil være en nyttig tilbakemelding til deg som skriver.

• I et tredje trinn kan du be den om å begrunne sine valg. Da vil chatboten forklare hvorfor det er lettere å forstå setningsstrukturen, ordvalget etc. som den har valgt.

• Til syvende og sist vil du selv vurdere om det ‘nye’ språket er noe du vil bruke, og om du kjenner igjen din egen stemme i det eller om du heller vil beholde den opprinnelige teksten.

Om du bruker språkmodeller på denne måten tilsvarer det bruk av eksisterende verktøy som ordliste (for eksempel i Word), Google Translate og nettsøk etter fraser.

Husk å redegjøre for hvordan verktøyet er brukt!

APA 7

Flere kilder i samme parentes

Bruker du flere kilder i samme setning eller avsnitt, kan disse settes i samme parentes. Du skiller dem med semikolon. Bruk sidetall dersom det er aktuelt.

Ulike forfattere: Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.

Eksempel:

(Bergersen, 2017; Tvedt, 2021)

(Hermansen, 2018, s. 45; Stenehjem, 2023, s. 88)

Samme forfatter: Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge, eldste til nyeste. Sett komma mellom kildene.

Eksempel:

(Johansen, 2005, 2018)

(Hatlevoll, 2011, s. 32, 2022, s. 12)

Forfatter mangler

Hvis du ikke finner informasjon om forfatter, skriver du tittel der det vanligvis ville stått forfatter i henvisningen i teksten og i referansen. Dreier det seg om en bok, setter du tittelen i kursiv. Gjelder det en artikkel, eller en annen del av et større verk, bruker du anførselstegn.

Eksempel:

… («Selfangst», 1998)

Selfangst. (1998). I P. Henriksen (Red.), Store norske leksikon (3. utg., Bd. 13, s. 132–133). Kunnskapsforlaget.

Ofte er det en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for teksten. I slike tilfeller bruker du ansvarlig oganisasjon/institusjon som forfatter.

Eksempel:

… (Høgskulen på Vestlandet, 2020)

… (Søk & Skriv, 2023)

Hvordan referere til kunnskapsbasert praksis-sidene på Helsebiblioteket (Kunnskapsbasertpraksis.no)

Mer om dette:

Du finner svar på spørsmålet her

Se oppsett under «flere eksempler».

Hvordan referere til nasjonale retningslinjer

Mer om dette:

Du finner svar på spørsmålet her

Se oppsett under «flere eksempler».

Ingen kategorier passer

Mer om dette:

Norsk APA-manual har flere eksempler enn Søk & Skriv

Finner du ingenting som passer her heller, kan du lage din egen variant. Da er det viktig at du er konsekvent og at det i teksten din og referanselista kommer fram opplysninger som kan identifisere kilden.

Du trenger fire typer opplysninger for å lage en referanse:

• Hvem: Forfatter, institusjon/organisasjon, departement osv.
• Når: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for noen nettkilder må du også ha dato for siste oppdatering.
• Tittel: Fins det ikke en tittel, kan du lage en beskrivelse i skarpe klammer.
• Hvor: Forlag, navn på nettsted, departement, el.lign. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.

Til sammen blir dette:

Forfatter. (År). Tittel [evt. beskrivelse i skarpe klammer]. Utgiver. URL eller DOI

Kapittel i redigert bok

Mer om dette:

Du finner svar på spørsmålet her

Sekundærkilde/sekundærreferanse (sitat hentet fra en annen kilde)

Bruker du et sitat fra en annen kilde enn den du leser, skal du vise hvor denne kilden har hentet sitatet fra. Det kaller vi sekundærreferanse. Kilden der sitatet opprinnelig stod, kalles primærkilden. Det beste er å gå til primærkilden dersom dette er mulig. Er primærkilden vanskelig å få tak i, kan du vise til den sekundære kilden. Oppgi primærkilden og «henvist i», «sitert i», «referert i» eller liknende etterfulgt av kilden du har brukt. Bruk årstall dersom det er tilgjengelig.

Eksempel:

(Kvam, 2004, sitert i Kristiansen, 2022, s. 12)

Kvam skal ikke oppføres i referanselista fordi kilden ikke er lest.

Mer om dette:

Du finner flere eksempel her

Sidetall

Sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/når du skriver med egne ord.

Viser du til tekst over flere sider, oppgir du første og siste side.

Eksempel:

(Dalland, 2020, s. 42-51)

Sidetall mangler

Noen kilder mangler sidetall; det kan være nettsider, elektroniske dokumenter eller enkelte artikler.

Dersom du ønsker å bruke direkte sitat, bør du likevel vise til den aktuelle delen av teksten. Bruk for eksempel avsnittsnummer, kapittel- eller underkapitteloverskrift, paragrafnummer (lover), artikkel, tabell, figur eller lignende. Om ingen av disse er aktuelle, kan du telle avsnitt selv. Det viktigste er at leseren kan finne tilbake til det du siterer.

Eksempel:

… (Friluftsloven, 1957, § 10)

… (Norsk institutt for vannforskning, 2022, avsn. 4)

Utgave eller opplag?

Når en bok kommer i ny utgave eller revidert opplag, betyr det at innholdet er endra siden sist, og opplysninger om dette skal med i referanselista. Merk at det ikke skal med utgaveopplysninger om 1. utgave, og at du alltid skal vise til den utgaven du har lest.

Eksempel:

Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving (7. utg.). Gyldendal.

Skoglund, E. (2018). Anatomi og fysiologi: Kort og godt (Rev. oppl.). Fenris forlag.

Nytt opplag betyr at boka er trykt opp i flere eksemplarer uten at innholdet er forandra. Opplysninger om opplag skal derfor ikke med i referanselista.

År mangler

Det er ikke alle dokumenter som har årstall.

På nettsider kan du lete etter årstall for siste oppdatering. I bøker, artikler og rapporter finner du som oftest utgivelsens årstall på tittelsiden. Dersom det ikke er mulig å finne, bruker du forkortelsen u.å. (uten år).

Eksempel:

Helsedirektoratet (u.å.)

Johannessen (u.å.)