# Lesing og skriving

Oppgaveskriving i høyere utdanning går ut på å bruke det du har lest og lært til å skrive noe selv, på en selvstendig måte. Du former din egen tekst blant annet gjennom å omforme og diskutere med andres tekster.

Gjennom lesingen plukker du opp og samler inn momenter du kan bruke i skrivingen. Husk at du da endrer på den opprinnelige sammenhengen for det materialet du bruker. Når du viser til eller siterer fra en annen tekst, bruker du den til å forme egne resonnementer. Alt som skjer i din tekst er det du som gjør. Samtidig kan du ikke bare overta det andre har tenkt og skrevet som om det var deg selv som hadde tenkt og skrevet det. Du må skille klart mellom egne resonnementer, fortolkninger, parafrasering (indirekte sitater), og direkte sitater. Du må altså beherske grunnleggende sitat- og referanseteknikk.

Hvordan kan jeg skrive selvstendig?

Hør filosof og skrivementor Åsne Grøgaard gi en innføring i hva det vil si å «ta stilling» til noe du har lest.

Video thumbnail

# Hvordan ta gode notater?

Mens man leser en tekst, hender det at man tenker: «Det var interessant, det visste jeg ikke, det må jeg huske på». Hvordan kan du ta med deg disse glimtene av innsikt videre i studiet? Her skal vi si litt mer om å ta notater og om andre måter du kan kombinere lesing og skriving i arbeidet ditt.

Å skrive stikkord, markere og streke under i teksten er en teknikk du kan bruke for å bli en mer aktiv leser. Men vær klar over at en tekst full av understrekninger kan gi et falskt inntrykk av at du har jobbet grundigere med teksten enn du faktisk har. Å streke under er lett; å trekke ut viktig informasjon og viktige poenger og ordne stoffet i egne notater er vanskeligere – men til gjengjeld gir det større utbytte.

Skriv notater til det du leser i et eget dokument

Dette vil automatisk få deg til å skrive bedre og mer informative notater enn hvis du bare noterer i selve teksten. Lag gjerne korte sammendrag av det du leser.

Få tak i tekstens hovedbudskap, argumentasjon og sammenhengen teksten står i. Vent gjerne med understrekning og notering til du har lest gjennom teksten, eller til du har lest nok til at du skjønner hvilken retning teksten tar og hva den dreier seg om. (Mer om dette under Lesemåter). Hvis du fester deg for mye ved detaljer, kan du oppleve at det blir vanskeligere å gripe helheten i teksten. Legg merke til  steder i teksten der forfatteren samler sine argumenter eller der hvor hovedpoengene kommer tydeligst til uttrykk.

Bli enig med deg selv om hvilke tegn du bruker til å markere hva med. Streker, dobbeltstreker, ringer rundt bestemte begreper, utropstegn eller kryss er eksempler på tegn man kan bruke til å markere i teksten. Når du tar frem teksten igjen, går det raskere å få øye på det viktigste.

Tenk på:

Hva du oppfatter som det viktigste, kan forandre seg. Første gang du jobber med en vanskelig tekst om et nytt emne, kan det hende at du gjetter ganske mye hva som er viktig i teksten. Det er ikke sikkert at du gjetter riktig i første omgang. Vær åpen for at du kan ha oversett noe viktig, kanskje til og med det viktigste.

I løpet av en skriveprosess kan du få bruk for å gå tilbake til og lese en tekst på nytt, fordi ditt perspektiv kan ha endret seg.

  • Kanskje forstår du argumentasjonen bedre etter å ha lest noe annet?
  • Kanskje prosessen med å drøfte har fått deg til å stille andre spørsmål?
  • Kanskje kan du ha nytte av teksten på en annen måte enn du først trodde fordi du har endret problemstillingen din?

# Å skrive sammendrag

Sammendrag er et veldig godt verktøy for å sette seg inn i og forstå et stoff. Når du skriver sammendrag, bør du konsentrere deg om å få fram hovedtrekk ved tekstens formål, argumentasjon og struktur. Sammendraget skal være lojalt overfor originalteksten. Det gjelder å fremstille problematikken og argumentasjonen i en tekst på dens egne premisser. Poenget med å skrive sammendrag er ikke å kritisere synspunktene eller å belyse egne problemstillinger. Skriv sammendraget med sikte på å gjengi andres påstander og argumenter – med dine egne ord – på en slik måte at de ville kunne si: «Ja, det var det jeg mente».

Å skrive sammendrag kan være krevende, men svært nyttig når du skal skrive større oppgaver, rapporter, i undervisning og faglige diskusjoner.

# Les og del

Når du skriver en oppgave, er det viktig å lese gjennom den flere ganger. Vær kritisk, og still de samme spørsmålene til din egen tekst som du stiller til andres: Hva vil jeg fram til her? Gjør jeg klart rede for problemstillingen? Besvarer jeg den i løpet av oppgaven?

Akkurat som med andre tekster, er det lurt å legge den fra seg en stund for så å komme tilbake og se på den med friske øyne. Er noe uklart? Kommer det tydelig fram hva jeg vil undersøke, hva jeg vil demonstrere eller argumentere for, hva som er mine poenger og hva som er andres?

Les teksten din høyt for deg selv

Dette er en god måte å oppdage eventuelle problemer som dine lesere vil kunne støte på. Er setningene for lange? Er det mange gjentakelser? Det er lett å se seg blind på sin egen tekst, men du kan ofte høre at noe kan bli bedre.

La også andre lese og kommentere teksten din, gjerne både medstudenter og andre som ikke er like innforstått med tematikk og terminologi. De kan se ting ikke du ser. Når dere leser hverandres tekster, kan dere bli inspirert, men dere kan også bli oppmerksomme på svakheter og feil dere selv vil unngå. Det kan altså være nyttig både for den som leser og kommenterer og for den som får teksten sin kommentert.

# Akademiske sjangrer

Når du studerer, leser du ulike typer tekster: lærebøker, oppslagsverk, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og essays, konferanseinnlegg, rapporter og avhandlinger.

Du leser med andre ord tekster i ulike sjangrer. Å være bevisst om hva slags sjanger du har å gjøre med når du leser en tekst, er en del av tekstforståelsen. Sjanger er også nyttig å tenke på når du skal skrive akademiske tekster selv, og lar deg inspirere av tekster du leser. Skal du for eksempel skrive en semesteroppgave (bacheloroppgave) eller en hjemmeeksamen, skal teksten du skriver ligne mer på en artikkel enn på et kapittel i en lærebok. Det betyr at du skal argumentere og problematisere - drøfte - og ikke bare presentere kunnskap.

På skolen lærer man om både skjønnlitterære sjangrer (dikt, noveller, romaner, skuespill) og om sakprosasjangrer. Innenfor sakprosa finner vi både akademiske og ikke-akademiske sjangrer. Eksempler på det siste er journalistiske sjangrer som lederartikkel og nyhetsreportasje. Her skal vi kort omtale noen akademiske sjangrer og hva som kjennetegner dem.

# Lærebok

Formålet med en lærebok er å formidle etablert kunnskap. Målgruppen er studenter i faget. En lærebok gir en innføring i hva faget dreier seg om, hva man vet i faget og hvilke problemstillinger, begreper og teorier faget består av. En lærebok presenterer kunnskap, og den forklarer hva kunnskapen har vært brukt og kan brukes til. Den informerer og instruerer. Selv om en lærebok også kan inneholde drøfting og argumentasjon, er dens viktigste oppgave ikke å argumentere for bestemte oppfatninger, men å redegjøre for de oppfatninger som allerede finnes i faget.

# Vitenskapelig artikkel

Formålet med en vitenskapelig artikkel er å presentere ny kunnskap eller gi nye perspektiver på et faglig spørsmål. Målgruppen er andre fagpersoner. En vitenskapelig artikkel er først og fremst argumenterende: Den hevder at noe er tilfelle eller sannsynligvis tilfelle, og underbygger påstanden med evidens (argumenter, forskningsresultater). En vitenskapelig artikkel må derfor både ha gyldig argumentasjon og grundig dokumentasjon. Dessuten må forfatteren av en vitenskapelig artikkel anvende anerkjente metoder og gjøre rede for disse i artikkelen.

# Avhandling

En avhandling er et større, vitenskapelig arbeid. I mange fag er det vanlig å sette sammen en avhandling av (allerede publiserte) artikler, med en innledning (kappe) som forklarer hvordan artiklene inngår i avhandlingens overordnede sammenheng. I andre fag (spesielt humanistiske fag) er det vanligere å skrive en monografi, altså ett sammenhengende arbeid som er inndelt i kapitler. Avhandlingen har fellestrekk med artikkelen: Den presenterer ny kunnskap overfor fagfolk, den argumenterer, den har grundig dokumentasjon og den gjør rede for metoden som er brukt. Når du skal skrive masteroppgave, er det en avhandling du skal skrive.

# Populærvitenskapelig framstilling

Formålet med populærvitenskapelige framstillinger, i enten bøker eller artikler, er å formidle etablert kunnskap til «den alminnelige leser». Ettersom formålet normalt ikke er å etablere ny kunnskap eller utfordre etablerte sannheter, vil innslaget av argumentasjon være mindre enn i de vitenskapelige sjangrene. Isteden legges det vekt på å levendegjøre stoffet ved hjelp av fortellinger, anekdoter, illustrasjoner og lignende. Av og til kan teksten i sin helhet være bygget opp som en fortelling, for eksempel en biografi om en betydningsfull forsker eller en framstilling av et historisk forløp.

# Leksikonartikkel

Formålet med en leksikonartikkel er å presentere etablert kunnskap på en nøytral, kortfattet og oversiktlig måte. Målgruppen er gjerne den alminnelige leser så vel som fagfolk. Det finnes imidlertid også vitenskapelige leksika og andre oppslagsverker som forutsetter fagkunnskaper hos leseren. Leksikonartikkelen tar uansett normalt ikke sikte på å overbevise noen om noe ved å argumentere for det. Den forklarer og instruerer heller ikke slik som en lærebok gjør det. Leksikonartikkelen er først og fremst informativ og deskriptiv. Den gir opplysninger, definerer ord og begreper og beskriver saksforhold.

Se også kildevurderinger og målgruppe og sjanger.

# Sjanger og språklige handlinger

Etter denne korte omtalen av noen akademiske sjangrer, er det verdt å merke seg følgende:

  • En sjangerinndeling er en grovsortering ut fra tekstegenskaper og kommunikasjonssituasjoner, men en sjangerinndeling er også selv en sjanger: en måte å inndele (klassifisere) tekster på.
  • Det er ikke vanntette skott mellom sjangrene. Ofte vil vi finne sjangerblanding eller sjangerbrudd i de tekstene vi leser. En biografi kan befinne seg på grensen mellom populærvitenskapelig og vitenskapelig, og av og til vil det være mest dekkende å snakke om en vitenskapelig biografi. En faglig artikkel kan være mer spørrende og problematiserende, mer personlig og språklig original enn en standard vitenskapelig artikkel. Da vil vi kanskje heller omtale artikkelen som et essay. Her er det variasjoner både i terminologi og mellom ulike faglige tradisjoner.

I omtalen ovenfor deler vi inn sjangrene etter formål og målgruppe. I tillegg bruker vi en del ord (verb) for å si noe om hva som skjer i de ulike sjangrene, eller hva tekster i de ulike sjangrene vanligvis gjør, som «formidle», «forklare», «presentere», «argumentere», «informere», «beskrive», «fortelle». Vi kan si at en sjanger er kjennetegnet av at en eller noen slike språkhandlinger dominerer over andre. En leksikonartikkel er først og fremst informerende. En artikkel er først og fremst argumenterende. Det betyr ikke at en artikkel ikke også er informerende, men informasjonen som gis er underordnet argumentasjonen.

Når vi leser akademiske tekster, kan vi prøve å legge merke til hvilke språkhandlinger vi finner i teksten. Språkforskere (lingvister) snakker av og til om «ulike teksttyper». En vanlig firedeling (som går tilbake til amerikansk skoleundervisning i retorikk og skriveøvelser fra 1800-tallet), er denne: Exposition, Description, Narration, Argumentation, forkortet EDNA. På norsk: Presentasjon (forklaring, redegjørelse), Beskrivelse, Fortelling, Argumentasjon.

I tillegg til å snakke om at akademiske tekster inngår i ulike akademiske sjangrer, kan vi dermed si at akademiske tekster forklarer, beskriver, forteller og argumenterer (drøfter, problematiserer). Andre inndelinger er selvsagt også mulige.

Hva gjør teksten?

Ett av spørsmålene du kan stille til en tekst, er: Hva gjør denne teksten nå? Forklarer den? Beskriver den? Forteller den? Argumenterer den? Hva mer gjør den?

Ved å spørre slik, kan du skjerpe din forståelse av hva som foregår i de tekstene du leser. Da vil lesingen også fungere som en aktiv forberedelse til din egen skriving.

Bygg inn
<iframe
  src="https://sokogskriv.no/studieteknikk/lesing-og-skriving.html"
  width="900" height="600" style="overflow: hidden;" />
Oppdatert: 6. oktober 2022