Vancouver

Vancouver-stilen er en numerisk stil. Stilen er vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskapelige fag.

Eksemplene under er basert på Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers [Elektronisk bok]. 2nd ed. Wendling DL., technical editor. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 [hentet 2008-01-14]. Tilgjengelig fra: https://www.nlm.nih.gov/citingmedicine (opens new window)

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager en referanseliste og behandler forskjellige referansetyper

Referanselisten

• Referanselisten ordnes numerisk.
• Skriv de første seks forfatterne etterfulgt av ”et al.” hvis det er flere enn seks forfattere.
• Bruk offisielle forkortelser for tidsskrifttittel. Offisielle forkortelser finnes for eksempel i PubMed Journals database (opens new window)

Referansetyper

Bok

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst(nummer, s. sidetall)

xxx. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Antall sider.

… som en avklarende faktor i diagnostikken (1, s. 72)

1. Eyre HJ, Lange DP, Morris LB. Informed decisions: the complete book of cancer diagnosis, treatment, and recovery. 2. utg. Atlanta: American Cancer Society; 2002. 768 s.

Bokkapittel

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer).

xxx. Forfatter AA. Kapitteltittel. I: Redaktør AA, Redaktør BB, redaktører. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. s. xxx-xxx.

Retrovirus hos katter har vist seg … (2).

2. Rojko JL, Hardy WD. Feline leukemia virus and other retroviruses. I: Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. s. 229-332.

Bok med redaktør

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

xxx. Redaktør AA, Redaktør BB, redaktører. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. s. xxx-xxx.

… slik som framstilt i boken (2).

2. Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. 874 s.

Avhandling - doktor/master (publisert)

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer, sidetall)

Forfatter AA. Tittel [masteroppgave]. Sted: Institusjon; Årstall. Antall sider.

Forfatter AA. Tittel [akademisk avhandling]. Sted: Institusjon; årstall. Antall sider.

Jones (3, s. 39) viser i sin doktoravhandling forskjellen på …

3. Jones DL. The role of physical activity on the need for revision total knee arthroplasty in individuals with osteoarthritis of the knee [doktoravhandling]. Pittsburgh (PA): University of Pittsburgh; 2001. 436 s.

Artikkel i tidsskrift

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

xxx. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftstittel forkortelse. Årstall;Volum(heftenummer):sidetall. Eventuelt DOI.

… viser forandringer i blodtrykknivået (4).

4. Petitti DB, Crooks VC, Buckwalter JG, Chiu V. Blood pressure levels before dementia. Arch Neurol. 2005;62(1):112-6.

Nettside uten forfatter eller hvor forfatter er en organisasjon

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

Tekst (nummer)

xxx. Nettstedets navn eller organisasjon [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato [hentet år-måned-dag].Tilgjengelig fra: URL

xxx. Nettstedets navn eller organisasjon. Nettsidens tittel. [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato [hentet år-måned-dag].Tilgjengelig fra: URL

På nettstedet til Kreftregisteret (6) belyses temaet …

På nettstedet til Kreftregisteret (6) belyses temaet …

6. Kreftregisteret [Internett]. Oslo: Kreftregisteret; 2016 [hentet 2016-06-25]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/ (opens new window)

6. Kreftregisteret. Fakta om kreft. [Internett]. Oslo: Kreftregisteret; 2016 [hentet 2016-06-25]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/ (opens new window)

Nettside med forfatter

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

xxx. Forfatter AA. Tittel [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato [hentet år-måned-dag].Tilgjengelig fra: URL

Noack og Seierstad (7) har undersøkt forekomsten av samboerskap…

7. Noack T, Seierstad A. Samboerskap ved tusenårsskiftet: dagligdags og uutforsket [Internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå; [hentet 2003-03-26]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/emner/00/02/10/ola_kari/familie/ (opens new window)

Lover

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

Lovens kortnavn. Årstall. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer.

Helsepersonelloven (8) sier at …

8. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64.

Norges offentlige utredninger (NOU)

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

NOU Årstall: Nummer. Tittel. Sted: Utgiver; år.

I Norges offentlig utredninger, nr. 13, om kvinners helse i Norge  viser utvalget til …(9).

9. NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge. Oslo, Statens forvaltningstjeneste; 1999.

Manuskript under publisering, antatt (in press)

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

Tekst (nummer)

Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftstittel forkortelse. Under utgivelse. Årstall.

… som fremmer cellevekst (10).

10. Savinainen KJ, Helenius MA, Lehtonen HJ, Visakorpi T. Overexpression of EIF3S3 promotes cancer cell growth. Prostate. Under utgivelse 2006.

Personlig kommunikasjon

Når det gjelder Personlig kommunikasjon skal henvisninger i litteraturlisten kun med om det er tilgjengelige dokumenter (som for eksempel brev i arkiv). Det skal siteres i løpende tekst kun etter avtale med den som kommer med informasjonen. Forbokstaver og etternavn samt dato oppgis: Kun tilgjengelige dokumenter tas med i litteraturlisten.

Kilden i teksten

Kilden i referanselisten

I følge H. K. Anderssen (2001 personlig meddelelse )

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

• I teksten oppgis kun nummeret til referansen. For bøker eller lengre dokumenter anbefales det å også oppgi sidetall.
• Referansene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i teksten.
• Hvis du refererer til samme dokument flere ganger, skal referansen hele tiden ha samme nummer.
• Bruk offisielle forkortelser for tidsskrifttittel. Offisielle forkortelser finnes for eksempel i PubMed Journals database: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=journals (opens new window)

Sidetall

Bruk sidetall i henvisningen etter henvisningsnummeret når du referer til en bok eller lengre artikkel. Dette er viktig for å sette leseren i stand til å gjenfinne kilden og etterprøve påstanden.

Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest. Unntaksvis kan det likevel være nødvendig å henvise til andres omtale av et verk. Du skal da vise til både verket som du har lest og den referansen som du leste om i verket. For eksempel har du lest om Beck og Beck-Gemsheim i boken til Kloster.

Beck og Beck-Gemsheim (11) referert i Kloster (12, s. 4) snakker om tre stadier forholdet mellom kvinner og menn har gått gjennom i bevegelsen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet.

Sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn. Sitater som er lengre enn tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn.

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kloster (12, s. 10) skriver i sin hovedfagsoppgave at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.