# APA 6th
APA står for American Psychological Association. Foreningen har utviklet en referansestil som er en typisk forfatter-årstallstil. Den er vanlig innenfor blant annet psykologi, økonomi, pedagogikk, helsefag og realfag. Det som presenteres her er en norsk bearbeiding av:
American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6. utg.). Washington, D.C.: Forfatter.
Anbefalingene er resultat av et nasjonalt samarbeid (opens new window). Skriver du på engelsk, eller har fått krav om å bruke en engelsk manual, oppfordrer vi deg til å bruke den originale manualen (opens new window) og/eller guiden fra Purdue University (opens new window).
# Referanselisten
Med unntak for enkelte offentlige dokumenter, består en referanse i APA 6th grovt sett av fire deler i fast rekkefølge: Opphavspersoner, publiseringsdato, dokumentets tittel og publikasjonsinformasjon. Disse gir svar på spørsmålene om hvem som står bak kilden, når den er publisert, hva den heter og hvor den kan finnes.

Formatet varierer etter dokumenttype. Selvstendige utgivelser som bøker, rapporter, filmer, TV-serier og kunstverk skal ha tittel i kursiv, mens dokumenter som inngår i et større hele, som kapitler, tidsskriftartikler og nettsider, ikke skal ha det.
Bøker og rapporter kan noen ganger ha en parentes like etter tittelen som oppgir utgave, bind eller sidetall (for enkeltkapitler) eller serienummer for rapporter og retningslinjer. Mer uvanlige referanser, som bilder, brosjyrer eller LP-plater, kan ha en hakeparentes samme sted som angir verkets format.
For selvstendige dokumenter vil referansens hvor være henholdsvis utgivelsessted og utgiver for fysiske utgivelser, og DOI eller URL for elektroniske publikasjoner. For dokumenter som inngår i en større utgivelse, som et tidsskrift eller en redigert bok, vil denne inngå i referansens hvor. Variasjonen her er stor, og mer inngående beskrevet i eksempelsamlingen under.
- Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatternes etternavn.
- Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren.
- Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først.
- Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
- Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første.
- Om verket har mer enn syv forfattere, listes de seks første, fulgt av en ellipse (. . .) og sisteforfatteren.
# Nettside fra organisasjon
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Organisasjon, årstall)
Organisasjon. (Årstall, dato). Tittel. Hentet fra URL.*Med årstall/dato, menes her publiseringstidspunkt, eller dato for siste oppdatering. Lesedato tas bare med for nettsider som ofte blir endret. Da oppgis dato, måned og år sammen med lenken: «Hentet 22. juni 2018 fra https://www.nnn.nn».
… nedgang i antibiotikabruken (Helsedirektoratet, 2018).
Helsedirektoratet. (2018, 21. juni). Nedgang i bruk av antibiotika, men stor variasjon på andre helseområder. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/nyheter/nedgang-i-bruk-av-antibiotika-men-stor-variasjon-pa-andre-helseomrader (opens new window)
Om du vil omtale et nettsted mer generelt, uten eksakt sideinformasjon, kan du gjøre dette ved å oppgi lenke til domenet i parentes, uten oppføring i referanselisten: «Søk & Skriv (www.sokogskriv.no) gir råd om flere stadier i skriveprosessen.»
# Nettside med forfatter
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, årstall)
Forfatter, A.A. (Årstall, dato). Tittel. Hentet fra URL
Skinnegående transport øker mest (Lund, 2018).
Lund, V. (2018, 26. september). Åtte av ti reiser med bil. Hentet fra https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil (opens new window)
# Artikkel i trykt leksikon (med forfatter)
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Forfatter (Årstall). Artikkeltittel. I oppslagsverk. Utgivelsessted: Forlag.
… vil også vise til demokratibegrepet (Slagstad, 1979).
Slagstad, R. (1979). Demokrati. I PaxLeksikon (Bind C–G, s. 76–79). Oslo: Pax.*Dersom artikkelen ikke har oppgitt forfatter, ta utgangspunkt i malen i eksempelet under.
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(«Artikkeltittel», årstall)
Artikkeltittel (Årstall). I oppslagsverk. Hentet fra URL
Freud blir regnet som psykoanalysens opphavsmann («Psychoanalysis», 2010).
Psychoanalysis. (2010). I Encyclopædia Britannica. Hentet fra https://global.britannica.com/bps/additionalcontent/14/117886/psychoanalysis (opens new window)
… smykker av menneskehår («Hårarbeid», u.å.)
Hårarbeid. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 26. juni 2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Hårarbeid (opens new window)*For oppslagsverk som Wikipedia, der innholdet oppdateres ofte, bør hentet dato være med i referansen.
# Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter)
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Forfatter (Årstall). Artikkeltittel. I Redaktør (Red. – om oppgitt), oppslagsverk. Hentet fra URL
… bronkiell hyperreaktivitet, og en underliggende inflammasjon (Fanta, 2017).
Fanta, C. H. (2017). Diagnosis of asthma in adolescents and adults. I H. Hollingsworth (Red.), UpToDate. Hentet 16. mars 2018 fra https://www.uptodate.com/contents/diagnosis-of-asthma-in-adolescents-and-adults (opens new window)
# Lover
APA bruker «The Bluebook (opens new window)» som kilde til sin stil for lover og andre rettslige kilder, og manualen forholder seg til lovgivning i USA. Rettssystemene i verden er imidlertid så ulike at det er vanskelig å lage en felles stil for lover og forskrifter. Eksemplene her er tilpasset APA-formatet slik det brukes for andre kilder, med intensjon om å gjøre det enkelt både å referere og å finne tilbake til kilden. Juridiske fag kan ha andre krav.
I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker orginaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel.
Lenke er ikke obligatorisk, men kan være til hjelp for lesere av elektroniske dokumenter. Bruk i så fall permanent lenke, som kan finnes under deleikonet på Lovdata.
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Lovens kortnavn, årstall, paragraf)
Lovens kortnavn. (Årstall). Lang tittel (datokode). Hentet fra https://…
I folketrygdloven (1997, § 14-4) står det om svangerskapspenger at …
Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd (LOV-1997-02-28-19). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19 (opens new window)
Med endringslov til folketrygdloven (2018) endres finansieringen …
Endringslov til folketrygdloven. (2018). Lov om endring i folketrygdloven (LOV-2018-06-22-55). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55 (opens new window)
# Forskrifter
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forskriftens kortnavn, årstall, paragraf)
Forskriftens kortform. (årstall). Lang tittel (datokode). Hentet fra https://…
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7 (2016), sier at …
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7. (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (FOR-2016-06-07-860). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2016-06-07-860 (opens new window)
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Departement, årstall, eventuelt sidetall)
Departement. (Årstall). Tittel på stortingsmelding (Meld. St. nr (sesjon)). Utgiversted: Departementet.*Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke.
Sammenslåingene ble begrunnet med noe de kalte «en kritisk vurdering av kvalitet» (Kunnskapsdepartementet, 2015, s. 49).
Kunnskapsdepartementet. (2015). Konsentrasjon for kvalitet: Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (Meld. St. 18 (2014–2015)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/
De funksjonshemmedes stilling blir behandlet i handlingsplanen (Sosial- og helsedepartementet, 1998).
Sosial- og helsedepartementet. (1998). Om handlingsplan for funksjonshemma 1998–2001: Deltaking og likestilling (St.meld. nr. 8 (1998–99)). Oslo: Departementet.*Meldinger fra før oktober 2009 har betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
# Norges offentlige utredninger (NOU)
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(NOU årstall: nummer, årstall for publisering, eventuelt sidetall)
NOU årstall: nummer. (Årstall for publisering). Tittel. Utgiversted: departement.*Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke.
… i NOU 1999: 13 (1999, s. 559) …
NOU 1999: 13. (1999). Kvinners helse i Norge. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
… behandling av hjerteinfarkt (NOU 1999: 13, 1999, s. 559).
NOU 1999: 13. (1999). Kvinners helse i Norge. Hentet fra https://www.regjeringen.no/
# Ramme- og læreplaner
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Organisasjon, årstall, eventuelt sidetall)
Organisasjon. (årstall). Tittel (kode). Hentet fra https://…
*Kunnskapsdepartementet bør stå som forfatter av Kunnskapsløftets overordnede del, mens Utdanningsdirektoratet som forvaltningsorgan betraktes som forfatter av læreplaner for fag.
… (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper. Hentet fra https://www.regjeringen.no/
Et kompetansemål i 2. klasse er å «kunne sette ord på egne følelser og meninger» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 6)
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplanen i norsk (NOR1-05). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05 (opens new window)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/rammeplan
# Rapporter
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Forfatter. (årstall). Tittel (Rapport nr. xxx). Sted: Utgiver.
(Nordisk ministerråd, 2009)
Nordisk ministerråd. (2009). Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse: Rapport fra det nordiske miljøprosjektet «Friluftsliv og psykisk helse» (TemaNord 2009:545). Oslo: Miljøverndepartementet.*Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke.
…(Hansen & Slagsvold, 2013, s. 8)
Hansen, T. & Slagsvold, B. (2012). Likestilling hjemme (NOVA Rapport 8/12). Hentet fra https://www.nova.no/
# Bilder
Omtale av kjente kunstverk som Skrik og Mona Lisa krever ingen innførsel i referanselisten. Andre refereres som følger:
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Opphavsperson, årstall)
Opphavsperson, A. (Årstall). Tittel [Type verk, f.eks. Fotografi]. Hentet fra https://URL eller Sted: Museum.
… som vi kan se på et eldre bilde av børsbygningen i Bergen (Knudsen, 1865) …
Knudsen, K. (1865). Børsen i Bergen [Fotografi]. Hentet fra https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-m-110.html
… en norsk vandrer over tåkehavet (Kittelsen, 1900) …
Kittelsen, T. (1900). Langt langt borte saa han noget lyse og glitre [Olje på lerret]. Oslo: Nasjonalmuseet.
Bilder som reproduseres skal også ha komplett henvisning i figurteksten. Se Reproduksjon av bilder.
# Hellige skrifter og klassiske tekster
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Noen tekster deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. En del tekster blir gjerne referert med standardforkortelser som kan variere mellom ulike fagfelt. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger. I henhold til APA-stilen, trenger man ikke føre opp slike verker i referanselisten, men versjonen som er brukt skal identifiseres første gang man siterer.
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
I islam finnes det en rekke restriksjoner på hva slags kjøtt man kan spise (Koranen 5:3-4, overs. 1980). Om alkohol står det i Koranen at synden i den «er større enn nytten» (2:219).
[Ingen innførsel]
I Lukasevangeliet (Luk,1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
[Ingen innførsel]
I Ciceros «Om taleren» (1.47, overs. 1993)…
[Ingen innførsel]
I Iliaden (6.344–58) sier Helena at…
[Ingen innførsel]
I skuespillet Hamlet (4. akt, 2. scene) viser Shakespeare…
Shakespeare, W. (2002). Hamlet: Prins av Danmark (Ø. Berg, overs.). Oslo: Kolon forlag.
# Upublisert materiale
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel. Upublisert manuskript. Institusjon, sted (hvis tilgjengelig).
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010).
Utaker, A. (2010). Det perseptuelles antropologi: Persepsjon og bilder som filosofisk problem. Upublisert manuskript. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel. Sendt utgiver, under vurdering.
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting, Florsheim & Huang, 2008).
Ting, J. Y., Florsheim, P. & Huang, W. (2008). Mental health help-seeking in ethnic minority populations. Sendt utgiver, under vurdering.
# Manuskript under utgivelse, antatt (in press)
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
(Forfatter, under utgivelse, eventuelt sidetall)
Tidsskriftartikkel:Forfatter, A. A. (under utgivelse). Tittel. _Tidsskrifttittel._Bok:Forfatter, A. A. (under utgivelse). Tittel. Utgivelsessted: Forlag.
Ifølge Briscoe (under utgivelse), så er det slik at …
Briscoe, R. (under utgivelse). Egocentric spatial representation in action and perception. Philosophy and Phenomenological Research.
# Kompendier
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverket (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Dette gjelder også sidehenvisninger.
# Reproduksjon av bilder, figurer og tabeller
Bilder og tabeller som reproduseres skal krediteres i figur- eller tabellteksten, der det også skal opplyses om eventuell rettighetsklarering eller lisensbetingelser, eksempelvis Creative Commons-lisens eller om det er gjengitt med tillatelse. Her er det vertsdokumentet – boken, nettsiden eller artikkelen som bildet er hentet fra – som føres inn i referanselisten. Figurteksten skal innledes med en kort beskrivelse av bildet.
I figurteksten
Kilden i referanselisten
Bilder du har tatt selv: Inkluder beskrivelse, stedsangivelse og dato.
Figur 1. Utsikt fra Ulriken, Bergen 26. juli 2018.
Ingen innførsel i referanselisten
Bilde hentet fra nettside:
Figur 2. Breiflabb. Fra «Monkfish / Breiflabb», av A. Hansen, 2006 (https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783 (opens new window)). CC BY-NC-ND 2.0
Referer til nettsiden:
Hansen, A. (2006). Monkfish / Breiflabb. Hentet fra https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783 (opens new window)
Tabell hentet fra tidsskriftartikkel:
Tabell 1. Sammenligning av mislykkethet. Fra «Unsuccessful treatments of “writer’s block”: A meta-analysis,» av D. C. McLean & B. R. Thomas, 2014, Psychological Reports, 115, s. 277. Copyright 2014 Sage Publications. Gjengitt med tillatelse.
Referer til artikkelen:
McLean, D. C. & Thomas, B. R. (2014). Unsuccessful treatments of “writer’s block”: A meta-analysis. Psychological Reports, 115(1), 276-278. https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0 (opens new window)
Bilde hentet fra bok
Figur 4. Relativ nettoflytting i kommunene. Fra Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes? (s. 42), av K. Vareide, 2018, Oslo: Cappelen Damm Akademisk. CC BY 4.0.
Referer til boken:
Vareide, K. (2018). Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes? https://doi.org/10.23865/noasp.32 (opens new window)
# Henvisninger i teksten
# Forfatternavn
Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv årstall i parentes etter forfatteren.
Barrow (1974) fant…
Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens navn og årstall.
… (Barrow, 1974).
Hvis du nevner tittelen til en bok, eller rapport i teksten, skriver du tittelen i kursiv. Kilder som føres i kursiv i referanselisten skal føres i kursiv også dersom de nevnes i teksten. Dersom tidsskriftartikler eller bokkapitler nevnes i teksten skal de ikke kursiveres, men markeres med hermetegn (gjelder alle kilder som ikke skal skrives i kursiv i referanselisten).
I Latter og dialog skriver M. Bakhtin (2003, s. 36) at…
# Antall forfattere
Hvis en kilde har to forfattere må du skrive begge navnene hver gang referansen forekommer i teksten.
_… (Dewdney & Ross 1994). _
Dersom kilden har 3-5 forfattere, skal alle oppgis ved første henvisning. Senere oppgir du kun førsteforfatter etterfulgt av et al. Merk! Forkortinga ibid brukes ikke i APA6th.
Dersom kilden har seks eller flere forfattere, skal du kun oppgi førsteforfatter etterfulgt av et al.
Tips: Se tabell 6.1 i manualen (opens new window).
Kvale et al. (2009, s. 100) peker på at…
Dersom man har flere forfattere med samme etternavn skal initialer brukes.
R. D. Luce (1959) og P. A. Luce (1986) fant…
Tips: Se tabell 6.1 i manualen (opens new window)!
# Årstall
Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.
… (Faingold, 1996c).
# Sidetall
APA krever sidetall (eller avsnittnummer) ved direkte sitat, og oppfordrer også til å oppgi sidetall ved parafraser av eller henvisning til tanker formidlet i et verk, særlig i lange og kompliserte tekster. Ved å vise til sidetall, gjør du det lettere for den som leser å finne fram til riktig sted. Det varierer mellom fagtradisjoner i hvor konsekvent man er til å vise til sidetall. I noen fag er det mest vanlig kun på direkte sitat. Det er vanligvis mindre hensiktsmessig å oppgi sidetall når man henviser til eller oppsummerer et helt verk, eller når man viser til hovedfunnet i en kortere vitenskapelig artikkel.
Sidehenvisninger kan oppgis på ulike måter:
Ifølge Kalleberg (2016) bør forskningsmiljøene «forsterke sin innsats for å fremme god henvisningsskikk og forebygge plagiering» (s. 90).
«Forskningsmiljøene bør forsterke sin innsats for å fremme god henvisningsskikk og forebygge plagiering» (Kalleberg, 2016, s. 90).
«Forskningsmiljøene bør forsterke sin innsats for å fremme god henvisningsskikk og forebygge plagiering», hevder Kalleberg (2016, s. 90).
# Forkortelser
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes.
(Norsk rikskringkasting [NRK], 1999)
Ved annen gangs sitering og senere:
(NRK, 1999)
Tips: Se tabell 6.1 i manualen (opens new window)!
# Sekundærhenvisning
I APA-stilen brukes begrepet sekundærkilder om en kilde man har lest, men som viser til et annet verk. Det man har lest er en forfatters sitering eller gjenfortelling av et faglig innhold som kommer fra en annen. Det beste er å bruke originalkilden i størst mulig grad. Om du likevel bruker sekundærkilden, så vær oppmerksom på at det bare er denne som skal oppgis i referanselisten på slutten av oppgaven. Originalkilden skal oppgis i henvisningen på følgende måter:
Winnicott referert i Solomon (2001, s. 50) viser til…
Det blir det samme om du setter hele referansen inne i parentesen:
… ifølge ham (Winnicott, referert i Solomon, 2001, s. 50).
Solomon er her teksten som blir lest, og oppført i referanselisten. Winnicott er originalkilden.
# Sitat
Et sitat fra en annen forsker/forfatter må være eksakt gjengitt og inneholde kildehenvisning. Sitater som er under 40 ord integreres i teksten og fremheves med hermetegn.
«The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (Faingold, 2003, s. 53).
Faingold (2003) hevdet at «The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (s. 53).
Sitater som er lengre enn 40 ord skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke hermetegn, og punktum settes før parentes.
# Indirekte sitat
Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta. Om du bruker dine egne oversettelser i teksten, regner APA-stilen disse som parafraser.
Kloster (2003, s. 10) skriver i sin hovedfagsoppgave at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratisering av privatsfæren.
# Nettsider/elektroniske dokumenter
- Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
- Nettsider uten forfatter hvor artikkelen er en del av et større nettsted oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
- Dersom nettsiden er ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal referansen i teksten oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan finnes i litteraturlisten.
- Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikke ta med denne i referanselista:
På NAVs nettsider kan arbeidssøkere finne jobbannonser, sende inn meldekort og registrere CV (https://www.nav.no (opens new window)).
Se forøvrig APAs egne nettsider (opens new window) for å få tips til hvordan du siterer ulike typer informasjon du har funnet på Internett.
# Lover
I teksten brukes lovens kortnavn, (eventuelt paragrafnummer) og årstall.
I Helsepersonelloven § 6 (1999) blir det slått fast at ….
# Forskrifter
I teksten brukes forskriftens kortnavn og årstall.
Forskrift om oppfølging av sykemeldte (2007) viser til …
# Stortingsmeldinger
Departementet er forfatter, og skal oppgis som del av referansen.
Dette temaet er nærmere belyst i St.meld. nr. 8 (Sosial- og helsedepartementet, 1998).
# Norges offentlige utredninger (NOU)
Departementet er utgiver, og skal oppgis som del av referansen. Utredningen kan også omtales med navn/nummer.
Bygg inn
<iframe src="https://sokogskriv.no/kjeldebruk/referansestiler/apa-6th.html" width="900" height="600" style="overflow: hidden;" />