Regler

Manual

Våre anbefalinger bygger på Norsk APA-manual, som er utarbeidet av representanter fra Kildekompasset, Søk & Skriv, NTNU, OsloMet og UiT. Skriver du på engelsk, eller har fått beskjed om å bruke en engelsk manual, anbefaler vi å sjekke APA-bloggen.

Hvordan vise til kilden i teksten?

I teksten oppgis kildens forfatter(e), årstall og eventuelt sidetall.
Merk at sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/indirekte sitat.
Henvisning til flere kilder i samme parentes skilles med semikolon.
Merk at &-tegnet kun brukes i parenteser og referanseliste. I teksten brukes «og».
Lengre, direkte sitater (40 ord eller flere) skal settes opp med innrykket venstremarg, ekstra linjeskift over og under og uten anførselstegn. Punktum settes da foran henvisningen i slutten av sitatet.

Les mer om bruk av direkte og indirekte sitat her.

Flere kilder

Eksempel med flere kilder

Uttrykket «bærekraftig utvikling» kan ha mange ulike betydninger (Hume & Barry, 2015; Lafferty & Langhelle, 1995; Sterling, 2009).

En forfatter

Eksempel

(Etternavn, årstall, evt. sidetall)
… (Sterling, 2009, s. 10)

To forfattere

Eksempel

(Etternavn & Etternavn, årstall, evt. sidetall)
… (Gullestad & Killingmo, 2013, s. 35)

Tre eller flere forfattere

Eksempel

(Første forfatters etternavn et al., årstall, evt. sidetall)
… (Adam et al., 2017, s. 99)

Flere kilder i samme parentes

Bruker du flere kilder i samme setning eller avsnitt, kan disse settes i samme parentes. Du skiller dem med semikolon. Bruk sidetall dersom det er aktuelt.

Ulike forfattere: Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.

Eksempel

(Bergersen, 2017; Tvedt, 2021)

(Hermansen, 2018, s. 45; Stenehjem, 2023, s. 88)

Samme forfatter: Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge, eldste til nyeste. Sett komma mellom kildene.

Eksempel

(Johansen, 2005, 2018)

(Hatlevoll, 2011, s. 32, 2022, s. 12)

Forfatter mangler

Hvis du ikke finner informasjon om forfatter, skriver du tittel der det vanligvis ville stått forfatter i henvisningen i teksten og i referansen. Dreier det seg om en bok, setter du tittelen i kursiv. Gjelder det en artikkel, eller en annen del av et større verk, bruker du anførselstegn.

Eksempel

... («Selfangst», 1998)

Selfangst. (1998). I P. Henriksen (Red.), Store norske leksikon (3. utg., Bd. 13, s. 132–133). Kunnskapsforlaget.

Ofte er det en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for teksten. I slike tilfeller bruker du ansvarlig oganisasjon/institusjon som forfatter.

Eksempel

… (Høgskulen på Vestlandet, 2020)

… (Søk & Skriv, 2023)

År mangler

Det er ikke alle dokumenter som har årstall.

På nettsider kan du lete etter årstall for siste oppdatering. I bøker, artikler og rapporter finner du som oftest utgivelsens årstall på tittelsiden. Dersom det ikke er mulig å finne, bruker du forkortelsen u.å. (uten år).

Eksempel

Helsedirektoratet (u.å.)

Johannessen (u.å.)

Hvordan organisere referanselista?

Referanselista skal ordnes alfabetisk på forfatternes etternavn.
Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først.
Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene: 2018a, 2018b osv.
Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første (hengende innrykk).

En til to forfattere

Alle forfatterne listes opp.

Eksempel

Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget.

Tre til 20 forfattere

I referanselista skal navnet til alle forfatterne være med.

Eksempel

Løvvik, O. M., Rauwel, P. & Prytz, Ø. (2011). Self-diffusion in Zn4Sb3 from first-principles molecular dynamics. Computational Materials Science,50(9), 2663–2665. https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015

21 eller flere forfattere

I referanselista tar du med de 19 første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegn (. . .) og deretter siste forfatter.

Eksempel

Adam, J., Adamová, D., Aggarwal, M. M., Aglieri Rinella, G., Agnello, M., Agrawal, N., Ahammed, Z., Ahmad, S., Ahn, S. U., Aiola, S., Akindinov, A., Alam, S. N., Albuquerque, D. S. D., Aleksandrov, D., Alessandro, B., Alexandre, D., Alfaro Molina, R., Alici, A., Alkin, A., . . . Garg, K. (2017). Determination of the event collision time with the ALICE detector at the LHC. The European Physical Journal Plus, 132(2), Artikkel 99. https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1

Hvordan bygge en referanse?

Med unntak for enkelte offentlige dokumenter, består en referanse i APA 7th av fire deler i fast rekkefølge:

forfatter
publiseringstidspunkt
verktittel
verkets kilde

Disse gir svar på spørsmålene om hvem som er ansvarlig for verket, når verket er publisert, hva verket heter og hvor det kan finnes.

Oppsettet varierer etter dokumenttype

Selvstendige utgivelser som bøker, rapporter, filmer, TV-serier og kunstverk skal ha tittel i kursiv, mens dokumenter som inngår i et større hele, som kapitler og tidsskriftartikler ikke skal ha det. Bøker og rapporter kan noen ganger ha en parentes like etter tittelen som oppgir utgave, bind eller sidetall (for enkeltkapitler) eller serienummer for rapporter og retningslinjer. Mer uvanlige referanser, som bilder, brosjyrer eller kart, kan ha en hakeparentes samme sted som angir verkets format.

For selvstendige dokumenter vil referansens hvor være utgiver for fysiske utgivelser, og DOI-nummer eller URL for elektroniske publikasjoner. For dokumenter som inngår i en større utgivelse, som et tidsskrift eller en redigert bok, vil denne inngå i referansens hvor. Variasjonen her er stor, og mer inngående beskrevet i eksempelsamlingen under.

Flere eksempler

For andre eksempler enn de listet opp nedenfor, sjekk APA-manualen som du finner på denne siden.

Regler

On this page