Kildevurdering
Når du skal vurdere en kilde som formidler kunnskap, må du ta hensyn til flere faktorer: Hva slags kilde er det? Er kilden troverdig? Hvem står som ansvarlig? Andre spørsmål du bør stille deg er hvem kilden er produsert for, hvordan den refererer til andre og tidspunktet for publisering.
Du må i tillegg gjøre en vurdering av om kilden er relevant for ditt tema eller din problemstilling. Hva er det teksten ønsker å formidle? Hva er budskapet? Les kilden med din egen problemstilling eller oppgaveformulering i tankene. Hvordan kan kilden være med på å svare på din oppgave?
- Hva finner forfatteren i materialet sitt?
- Hva slags materiale baserer forfatteren seg på? Hva slags empiri ligger til grunn?
- Har forfatteren tilstrekkelig teoretisk og empirisk dokumentasjon for det hen hevder?
- Trekker forfatteren fram noe i materialet som særlig sentralt for argumentasjonen sin?
- Ut fra hvilket faglig perspektiv er kilden skrevet?
Se også Lesemåter for hvordan du kan vurdere innholdet i en tekst.
Er kilden troverdig?
I denne videoen får du en innføring med sjekkliste for kildevurdering.
Forfatter
Når du skal vurdere en kilde, kan en god start være å se nærmere på avsenderen, oftest en forfatter. Blir forfatteren tydelig presentert? Er det en forfatter, eller er det flere? Er det en person, eller kanskje en organisasjon? Kan du finne ut mer om bakgrunn og fagområde? Et søk på forfatternavn i Oria eller Google kan gi nyttig informasjon.
Utgiver/ansvarlig
Utgiver eller ansvarlig kan være med på å påvirke innholdet. Det kan dreie seg om å fremme egne interesser, eller å gjøre seg attraktiv for potensielle lesere. Hva blir utgitt på forlaget eller i tidsskriftet? Se etter en beskrivelse av hva de er interessert i å gi ut, og hvilke temaer de vanligvis dekker. Undersøk også forlaget og tidsskriftet i «Register over vitenskapelige publiseringskanaler». Om forlaget eller tidsskriftet står oppført som enten nivå 1 eller nivå 2, kan du regne med at det er et seriøst og godt forlag eller tidsskrift.
Tidsskrift på nivå 1 og 2 har fagfellevurdering. Fagfellevurdering betyr at en artikkel blir vurdert av minst to fagpersoner innen samme forskningsfelt før den blir akseptert for publisering. Artikkelforfatter får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbedringer som må utføres før artikkelen eventuelt kan bli publisert. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikret. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitenskapelige normer som er gjeldende innenfor faget.
Aktualitet
Sjekk publiseringstidspunkt for kilden. Ofte er vi ute etter informasjon som er oppdatert, og som gir den nyeste kunnskapen innen fagfeltet. Her vil det være aktuelt å konsentrere seg om kilder fra de siste 5–10 årene. Andre ganger er vi ute etter eldre informasjon. Det kan være informasjon publisert innenfor en historisk periode eller i et spesifikt år. Her kan det være aktuelt med referanser publisert for mer enn 5–10 år siden. For å sikre deg oppdatert kunnskap bør du skaffe siste utgave av en bok, dersom den har kommet i flere utgaver.
- Undersøk når boken ble gitt ut ved å se kolofonsiden i boken (oftest baksiden av tittelbladet).
- Undersøk hvilken utgave det er. Er det en ny og revidert utgave, eller et opptrykk/nytt opplag av tidligere utgave?
- Undersøk datering på kildens egne referanser.
- Bruker du ressurser på nett, bør du sjekke når informasjonen er publisert, eller sist oppdatert.
Relevans
Problemstillingen eller oppgaveformuleringen din vil være styrende for i hvilken grad en kilde er relevant for deg.
Start med å lese grundig gjennom teksten. For å gjøre deg opp en mening om relevans, må du vite noe om hva slags tekst det er, og hvem teksten er skrevet for.
Målgruppe og sjanger
All tekst er skrevet med tanke på en leser, der den tenkte leseren er med på å forme teksten. Forskningsartikler er skrevet med tanke på andre forskere, gjerne innen samme fagfelt. Ofte undersøker forskeren noe helt spesifikt. Hvilket forskningsspørsmål tar forfatteren utgangspunkt i? Hvilken metode er brukt? Er resultatene overførbare til ditt prosjekt?
En lærebok er skrevet for elever eller studenter og har ofte en bredere tilnærming. Kan lærebokteksten kaste lys over din spesifikke problemstilling, eller blir det for generelt? Ofte vil du se at en sammensetting av ulike kilder vil være i stand til å svare på spørsmålene i oppgaven din.
Vær merksom på at selv om en kilde tar for seg et tema som er relevant for deg, kan det være tolket ut fra helt andre rammeverk enn det som gjelder innenfor ditt fag.
Troverd
Når du leser en tekst, blir du i de fleste tilfeller presentert for forfatterens synspunkter. I vitenskapelige tekster vil disse synspunktene være basert på funn forfatteren har gjort i forskningen sin. Vi som lesere skal likevel ikke uten videre godta disse synspunktene. Vi må vurdere kritisk hvordan forfatteren argumenterer for dem.
Et synspunkt blir støttet av påstander, og slike støttende eller underbyggende påstander blir kalt argument. Et viktig krav vi stiller til argument, er at de er holdbare. Forfatteren kan ikke dikte opp innholdet i et argument, innholdet må være basert på fakta som kan observeres eller som fellesskapet av forskere holder for å være sanne. For at et argument skal være holdbart, kreves det derfor at leseren får tilgang til dokumentasjonen som argumentet bygger på. Når forfatteren viser til kildene sine eller presenterer metodevalg og datamateriale, kan leseren se med egne øyne om forfatteren har belegg for det han eller hun påstår.
Formål
Du kan vurdere hensikt ved å stille følgende spørsmål til teksten: Hvordan formidler forfatteren sitt materiale eller sine resultater? Hvorfor er teksten skrevet og hvilket formål har forfatteren hatt? Hva ønsker forfatteren å formidle til deg som leser?
Du kan finne ut hvordan forfatteren formidler resultatene eller slutningene sine ved å se på retoriske grep. Les med disse spørsmålene i tankene:
- Hvordan er språket?
- Hvordan vil forfatteren overbevise deg om at perspektivet hen har er fruktbart?
- Hvordan får forfatteren deg til å eventuelt ignorere andre perspektiver?
- Blir eventuelle svakheter i presentasjonen av forskningen synliggjort?
- Hva gjør forfatteren for å holde på merksemden din?
- Hvordan blir du som leser vekket? Hvilket eksempel velger forfatteren å vise fram? Er de morsomme? Urovekkende eller opplysende?
- Hvilken holdning har forfatteren til stoffet som blir presentert? Hvordan blir du som leser inkludert? Er det et engasjement som smitter over på leseren? Hvordan er tonen i teksten?
Øving: Er disse tre gode kilder?
Du har funnet tre interessante treff på et søk på «helse og fysisk aktivitet». Hvordan vurderer du disse tre kildene?
- Hva slags kilde er det?
- Er kilden troverdig?
- Hvem står som ansvarlig?
- Hva er det teksten ønsker å formidle?
- Hva er budskapet til kilden?
Kilde 1
Helseeffekter av fysisk aktivitet
Vårt vurderingsforslag
Dette er en artikkel publisert på Folkehelseinstituttets nettside i 2019. Her kan vi vurdere utgiver som troverdig og innholdet som oppdatert. Artikkelen innleder med å vise til tidligere forskning og har en fyldig referanseliste til sist. Her kunne det være nyttig å lese artikkelen for å danne seg et bilde av feltet, for deretter å gå nærmere inn i stoffet via forskningen det blir vist til. Både Folkehelseinstituttets artikkel og referanser kan fungere som kilder. Teksten er opplysende, og budskapet ser ut til å være at det finnes godt belegg for påstanden om at fysisk aktivitet er godt for helsen.
Kilde 2
Gjør du dette hver dag, forebygger du 30 sykdommer
Vårt vurderingsforslag
Dette er en sak fra nettmagasinet klikk.no publisert i 2019. Saken viser til forskning, men har ingen referanseliste. Dersom innholdet er relevant, kan det være aktuelt å søke videre på forskningen det blir vist til, men saken fra klikk.no fungerer dårlig som kilde. Dersom du ønsker å si noe om dekningen av helsestoff i media, kan saken fungere som en illustrasjon. Teksten er opplysende, men satt på spissen. Overskriften og innledningen er særlig spisset, og en bør ta med i vurderingen at teksten er publisert i en kommersiell kanal.
Kilde 3
Vårt vurderingsforslag
Dette er en bacheloroppgave fra 2019. Dersom oppgaven er relevant for ditt tema, kan referanselisten være nyttig å se nærmere på. Som en hovedregel anbefaler vi ikke studentoppgaver som kilder, unntaket er om det kommer fram helt ny informasjon. Sjekk andre kilder først og vurder kritisk om du trenger å vise til bacheloroppgaven.
Last updated on